Husk å sjekke primærkilder dersom du vil bruke mine data.
Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Odd Knut Hanssen (1934-2010)
             Mor: Nålevende


        Ekteskap: 

 Annen ektefelle: Nålevende



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 

 Annen ektefelle: Nålevende


Barn


Rudolf Arnold Martin Hanssen og Hedvik Schjølberg




Ektemann Rudolf Arnold Martin Hanssen

            Født: 29 Aug 1917 - Ringvassøy, Karlsøy, Troms
            Døpt: 
             Død: 13 Des 2010 - Tromsø, Troms
        Begravet: 2010 - Elverhøy kirkegård, Tromsø, Troms
        Ekteskap: 1941



Hustru Hedvik Schjølberg

            Født: 6 Apr 1919 - Vannøya, Karlsøy, Troms
            Døpt: 
             Død: 31 Aug 1991 - Tromsø, Troms
        Begravet: 1991 - Elverhøy kirkegård, Tromsø, Troms


             Far: Harald Schjølberg (1879-1934)
             Mor: Ragna Agnethe With (1884-1978)




Barn
1 M Guttorm Rudolf Hedley Hanssen

            Født: 22 Sep 1946 - Ringvassøy, Karlsøy, Troms
            Døpt: 
             Død: 28 Okt 2007 - Stavanger, Rogaland
        Begravet: 6 Nov 2007 - Tjensvoll gravlund, Stavanger, Rogaland
       Ektefelle: Nålevende




Salomon Johan Idar Hanssen og Inga Jensine Markussen




Ektemann Salomon Johan Idar Hanssen

            Født: 18 Mai 1890 - Lenvik, Troms
            Døpt: 20 Jul 1890 - Hillesøy kirke, Troms
             Død: Okt 1950 - Winnipeg, Manitoba, Canada
        Begravet: 
        Ekteskap: 12 Okt 1915 - Winnipeg, Manitoba, Canada



Hustru Inga Jensine Markussen

            Født: 12 Okt 1893 - Flakstad, Nordland
            Døpt: 
             Død: Jun 1974 - British Colombia, Canada
        Begravet: 


             Far: Johan Peder Schønning Markussen (1866-1945)
             Mor: Elise Laurine Olsdtr (1873-1955)




Barn
1 K Lavie Jonette Hansen

            Født: 20 Des 1915
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Ted Reedman


2 M Evald Sigure Hansen

            Født: 19 Mar 1918
            Døpt: 
             Død: 1 Aug 2002
        Begravet: 
       Ektefelle: Virginia McKay


3 K Haldis Olivia Hansen

            Født: 10 Jul 1919
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Tom Grimshaw


4 M Murray Oswald Parker Hansen

            Født: 8 Des 1921
            Døpt: 
             Død: 30 Okt 1964
        Begravet: 
       Ektefelle: Pearl


5 M Herold Boyle Carol Hanssen

            Født: 31 Jan 1926
            Døpt: 
             Død: 30 Mai 1998
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende




Samuel Hanssen og Anna Kirstina Lagesdtr




Ektemann Samuel Hanssen

            Født: 1804 - Salangen, Troms
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 1845 - Salangen, Troms



Hustru Anna Kirstina Lagesdtr

            Født: 1806 - Salangen, Troms
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Lage Andreassen (1775-1822)
             Mor: Synnøve Maria Samuelsdtr (1777-1849)



 Annen ektefelle: Mikkel Ellingsen Høyer - 1834 - Salangen, Troms


Barn
1 K Elen Birgitte Samuelsdtr

            Født: 1847 - Salangen, Troms
            Døpt: 
             Død: 1850
        Begravet: 





Bergiton Otilius Larssen og Selma Marie Hanssen




Ektemann Bergiton Otilius Larssen

            Født: 9 Apr 1886 - Håkvik, Narvik, Nordland
            Døpt: 
             Død: 24 Nov 1963 - Narvik, Nordland
        Begravet: 1963 - Narvik nye kirkegård, Narvik, Nordland


             Far: Lorentz Nicolai Larssen (1843-1909)
             Mor: Karoline Robertine Hansen (1846-1934)


        Ekteskap: 31 Des 1911 - Ankenes, Narvik, Nordland

Hendelser

• Yrke: overkonduktør.




Hustru Selma Marie Hanssen

            Født: 17 Okt 1889 - Kvæfjord, Troms
            Døpt: 
             Død: 6 Jan 1983 - Narvik, Nordland
        Begravet: 1983 - Narvik nye kirkegård, Narvik, Nordland


Barn
1 K Margit Johanna Larssen

            Født: 30 Mai 1912 - Narvik, Nordland
            Døpt: 
             Død: Etter 1996 - Oslo
        Begravet: 



2 K Tordis Lovise Larssen

            Født: 2 Mar 1914 - Narvik, Nordland
            Døpt: 
             Død: 12 Jan 1996 - Hønefoss, Buskerud
        Begravet: 1996 - Hønefoss, Buskerud
       Ektefelle: Torberg Joakim Søranger
          Ektesk: 12 Feb 1944 - Narvik, Nordland


3 K Sigrid Bergljot Larssen

            Født: 2 Mar 1914 - Narvik gamle kirkegård, Narvik, Nordland
            Døpt: 
             Død: Etter 1996
        Begravet: 
       Ektefelle: Idar Magnus Wold
          Ektesk: 16 Des 1939


4 K Inger Elisabeth Larssen

            Født: 18 Nov 1922 - Narvik, Nordland
            Døpt: 
             Død: 2011 - Harstad, Troms
        Begravet: 2011 - Harstad gravlund Sama, Harstad, Troms
       Ektefelle: Kjell Høvde
          Ektesk: 22 Jul 1945




Nålevende og Synnøve Pauline Johnsen




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Arnulf Hartvik Hansen (1912-1973)
             Mor: Herborg Kristine Vilhelmine Olaisen (1915-      )


        Ekteskap: 



Hustru Synnøve Pauline Johnsen

            Født: 4 Aug 1939 - Steinland, Øksnes, Nordland
            Døpt: 
             Død: 12 Feb 2016 - Vea, Bø, Nordland
        Begravet: 19 Feb 2016 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland

Hendelser

• Konfirmasjon: 4 Jul 1954, Bø kirke, Bø, Nordland.

• Begravelsesermoni: 19 Feb 2016, Betel, Straume, Bø, Nordland.


Barn
1 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


2 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende
       Ektefelle: Nålevende


3 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende




Edvard Johansen og Signe Josefine Hanssen




Ektemann Edvard Johansen

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 



Hustru Signe Josefine Hanssen

            Født: 1908 - Holmstad, Sortland, Nordland
            Døpt: 
             Død: 1976 - Vågan, Nordland
        Begravet: 


             Far: Hans Albert Hanssen (1867-1948)
             Mor: Mathilde Sofie Ovesen (1873-1958)




Barn


Sigurd Hanssen og Anna Klausen




Ektemann Sigurd Hanssen

            Født: 5 Mai 1900 - Føre, Bø, Nordland
            Døpt: 1 Jul 1900 - Bø kirke, Bø, Nordland
             Død: 16 Jan 1981 - Fjærvoll, Bø, Nordland
        Begravet: 23 Jan 1981 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland


             Far: Hans Eliseus Sørensen (1871-1954)
             Mor: Johanna Amalia Pedersen (1879-1950)


        Ekteskap: 11 Okt 1923 - Bø kirke, Bø, Nordland

Hendelser

• Konfirmasjon: 27 Jun 1915, Bø kirke, Bø, Nordland.




Hustru Anna Klausen

            Født: 31 Aug 1903 - Hole, Bø, Nordland
            Døpt: 29 Nov 1903 - Bø kirke, Bø, Nordland
             Død: 30 Jun 1981 - Fjærvoll, Bø, Nordland
        Begravet: 7 Jul 1981 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland


             Far: Andreas Vilhelm Klaussen (1861-1944)
             Mor: Johanna Pauline Rubertsdtr (1862-1922)


Hendelser

• Konfirmasjon: 14 Jul 1918, Bø kirke, Bø, Nordland.


Barn
1 K Judit Andrea Hansen

            Født: 9 Okt 1922 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 10 Des 1922 - Bø kirke, Bø, Nordland
             Død: 21 Apr 1947 - Fjærvoll, Bø, Nordland
        Begravet: 1947 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland
       Ektefelle: var ugift


2 M Morten Severin Hansen

            Født: 29 Mar 1924 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 29 Jun 1924 - Bø kirke, Bø, Nordland
             Død: 9 Jan 1997 - Egersund, Rogaland
        Begravet: 1997 - Egersund, Rogaland
       Ektefelle: Nålevende


3 M Arnljot Sverre Tøhaug

  Også kjent som: Arnljot Sverre Tøhaug
            Født: 19 Mar 1925 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 16 Aug 1925 - Bø kirke, Bø, Nordland
             Død: 17 Jun 1999 - Fjærvoll, Bø, Nordland
        Begravet: 23 Jun 1999 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland
       Ektefelle: Hjørdis Helene Stephansen
          Ektesk: 1946


4 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


5 M Magne Peder Tøhaugen

            Født: 29 Aug 1927 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 
             Død: 26 Sep 2007 - Bodø, Nordland
        Begravet: 4 Okt 2007 - Bodø, Nordland
       Ektefelle: Nålevende


6 K Åse Synnøve Hansen

            Født: 11 Mai 1930 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 
             Død: 27 Jan 2004 - Straumsjøen, Søberg, Bø, Nordland
        Begravet: 3 Feb 2004 - Duken kirkegård, Vinje, Bø, Nordland
       Ektefelle: Harry Andor Solsem
          Ektesk: 30 Des 1950 - Bø kirke, Bø, Nordland


7 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


8 M Kyrre Hansen

            Født: 1938 - Fjærvoll, Bø, Nordland
            Døpt: 
             Død: 1938 - Fjærvoll, Bø, Nordland
        Begravet: 



9 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende



Generelle notater: Ektemann - Sigurd Hanssen

Kjøpte Tøhaugen 28/1 i 1923 av Matias Klausen. Medl. av herredstyret 1938-40 mm. Glimt frå fisket etter sei og skrei før i tida

Eg begynte å ro med Straumsjyen i 1925. Den tid var det liv i kvart eit smau der nede. - Det var klinka båtar då, 40 fots kutrar med 10-12 hestar motor, sjeldnare 15. Ja, det var mange som hadde berre 8 hestar; Det var "gøyarar" som du høyrde på lang avstand når dei kom bankande, Gideon og Dan. Leiane utom Straumsjyen, det er Tverrleia, Sørleia og Nordleia. Ja, der var ei til, men den var det berre han Vikan som gjekk. Sidan det er skjer rundt omkring, og fall og fluer, så er Straumsjyen eit styggahol - det er folk som har nekta å gå opp der for di leiane er så stugg'. Lokalbåtane kom seg som regel inn, men det hendte dei gjekk forbi Straumsjyen og inn til Eide, når det var lite ferandes her utføre, for der er det reint innigjønna. Men i leiane for Straumsjyen står heile havet på når han fell utan av, sjølv om du får landvar med ein gong du kjem så mykje inn at du har land på begge sider. Nettingen et attmed Nordleia: vi går både på nordsida og på sørsida åt han. På nordsida kunne vi spøtte bort på Nettingen, men på hi sida måtte vi holde sørom Lilt-Nettingen, for han låg snarsagt under vatn heile tida. - Varde på Nettingen trur eg der har vore i Arilds tider. Sjyen braut han ned her eit år, og han vart bygd opp igjen, men i mindre målestokk. Holmen er bra høg i same tida. Hausan ja - Nordhausen og Sørhausen - dei har eg både gått nær og over, med flo sjy, når han berre var smul. Straum-ida rann over tørrsteinane der til stadigheit, og vi måtte gjere baut for dei så snart at ida stønga aldri så lite. Og eg har sett dei i si velmakt: Då rala ho voldelig innover og nordover, for der er langgrunt og stygge fall, så vi måtte gå midt imellom Hildingskjeran og Hausan. Det er verst i sørvest-sjy. - Det har ikkje vore fiska noko særleg der, den tid dei låg med søkknota heller, men eg har sett småsei oppe på tørrsteinane med kvart. Dei viktigaste fiskeplassane for Straumsjyen frå gammalt er "med Fallet" og "i Persbakkan". Persbakken er ein sværande fiskeplass på den måten at dei kan sette så mykje bruk der. - Fallet er tett ut og nord for Floholman; "Den meste fisken" som har vore tatt for Straumsjyen, der har vore der. Så har vi Nordsettan (mellom Fallet og Persbakken) og Skanken og Sørset-tan; det er når det ber ut og sør av Floholman. Persbakken er tett ut og sør for Høyken. Og så kjem Stembitskallen, der Skårvågs-karane driftar med vinterbruk. Det er rett ut av Ofsgrunnen. Eg veit ikkje om det har vore stembitplass, men ein svær fiskeplass er det. Sjølv har eg ikkje vore med og drigje anna enn sei der, men det mest vanlige bruket er tosk-garn. Der er eit heilt hav frå Stembitskallen og inn- og nordover til vi kjem i "fisk-bakkan" vi kallar - rett nord-over og på Floholmen. Det er egg der, og sånne stader som dei brukar å sleppe steinen (kaste ilen) på: Så setter dei nedover etter som det dyper, ut- og nordover, til det ber ned i djupaste Holla. Såkalla "fiskmål" har med dypta å gjere - der måtte vere ei viss "jyftn" før dei kom i fiskmål og kunne kaste (med handsnøre). Høyken eg nemnte er ein vinterplass: ein høyk er etter retten ein skarp forhøyning. Og Høyken er ein slik, uti eggkanten, ca. 30 famner på det grunnaste. Der slepper vi lenkene og får dei fast, og så setter vi ut - og nordover til vi kjem på rundt 100 famner. Det er ein bakke som fisken kjem sigande frammed, særleg i drabbet for voldelige straumfall: då er det lettare for han å følge botn. - Når straumen ber sør er det ikkje tale om å få fisk, då er karen på av-vegar borti havet og uti Hølla. Men straks han kjem med nordstraumen må karen åt botnen, når han er på tur til Lofoten. Endå etter at eg kom til Straumsjyen var det mange gongar at vi sette før jul, for å få oss jul-fisk. Ein gong vi braut oss ut i eit uver 8 dagar før jul og sette, fekk vi halvfjerde hundre. Det var sånn oppsigfisk: Han er fin med det same, men han vil rødn' i skinnet når han ligg litt. Det var med Høyken. - Med Straumsjyen var det fullt av folk på kaiene då vi kom på land. Dei rabba alt i hopen; vi skulle ikkje ha nøte kokfisken som vi kasta av åt oss sjølv. - Eg var og med han pappa og prøvde etter oppsigfisken med Novskallen. Inste enden på Skarvholmen heiter Vengen, og der er ei forsenkning mellom den og høgste holmen. Så brukar dei å ha garn med Novskallen, og eine méda er då "Vengen i Prikkan ", Det er ein rabb midt nedi fjellet attmed Gustad, med nokre flogberg dei kallar Prikkan, for dei held seg avberr kor mykje sny han er. - Der med Novskallen sette dei 3-4-5 lenker i breidda, det var vintersettan vi brukte den tid eg rodde med han pappa. Når fisken søker til grunns er det ein god fiskeplass, men ikkje viss han held seg uti dypta. - Der var eit par år, i 1947-1948: Då gjekk fisken heilt inn på grunnbotn, og dei fiska godt like innmed Klakken. Ånnskallen er ein seiplass nær dei garnsettan eg nemnte, og innføre Ofsgrunnen. Médene er at "Floholmen slepper Nykan" og at du har "Klakken oppi Svinøya" (der er ei méd oppi Straumfjorden og). Ein haust då fisken kom punde her, gjekk han så grunt at vi måtte s0r på Ånnskallen og sleppe på 25 famner. Og dei tre-fire første garna flaut av fisk, men der vart fritt når vi kom ned på 40 famner. Jonsskallen rett sør av Floholmen var ein svær seiskalle, og likeins den store Eidsgrunnen inn og nord av Dypingen, i gamle dagar. Méd for Eidsgrunnen er "Høgholmen og Svinøya". Eg har vore med og drigje mykje sei der på dorg, han pappa og. Og hadde svigerfar min kunna fortelle kva sei han førte frå den Jons-skallen -. Floholmen, han er kleven i to, med ei keila opp-i. Når han berre elles er smul, på yttersida, så er der godt liggande for småbåtar. Ja, det har eg hørt, at i firroringstida låg dei over der i Keila og sov og venta til det leid på ettermiddagen andre dagen, når dei hadde ligje ute og nota om natta og ikkje hadde fått sei. Men det måtte vere når han var å lite på med veret. Ofsgrunnen, det er rett ut og nord av Skarvholmen. Det har vore ein svær fiskplass både den tid dei brukte søkknot og seinare. Til méd nordføre brukar dei "Tussen i Nykan" - det er som der er laga ferdig méd for ein sånn skalle. Ka du trur ka sei der er tatt! I pappa si tid og då eg begynte var det dei såkalla småsildhaustan, og seien søkte oppåt skallane her. Det vil seie, han raste omkring uti Hølla og innover botn og herja i seg, men når det skjømtest utpå kvelden skulle han åt skallen og sture og melte - då var han full. Då låg dei klar med sgtkknøter og kasta, opptil tjue båtar. Og då tok dei han og, når dei berre var i holdet der han kom sigande. Ja, han pappa var ein meister å ta sei: Eg veit eit par haustar dei fiska mange tusen stor fin sei, halvannenkilos eller nærmare to. Då kunne dei ta nøtene så fulle at det var halv båt i eitt kast. I den tida låg vi og på Innhavet om somrane og drog oss vanleg to-tre kilos dragarsei - det var ikkje den h'an titlingen då! Men då småsilda kom bort, vart det stilt. Silen, der er ein kar som lettar når det er måneskifte, f.eks. i adventa. Då kjem han opp av sanden og går i flak; men viss han blir skremt, så renner han i sanden og gjømmer seg og er ikkje å sjå meir. Utom og sørom Dypingen er det reint hav, med slettbotn og silveiter. Og når fisken samlar seg på silbotn, får dei eit raptus med rundfisktrål: då kan du finne silen i to-tre bukter inni flyndra og småkveita. - Men når seien hadde silen føre seg på skallane i gamle dagar, då drog dei i lettbåtane med dei vann. Elles sig seien på straumen rundt skallen, etter som straumen skiftar. Og han kunne mange gongar vere så var, seien, at han gjekk sørover på begge sidene åt nota: Når vi var utreidd med nota, måtte vi drage, derfor rodde vi så langt sør (på nordstraum) at nota sokk i avgrunnen og vi var sikker på at han skulle treffe ho. - Det var også fare for at vi kunne "stumpe nota" om vi ikkje passa på: På Ofsgrunnen var det ei hella som dei reidde opp-under med telna, og der var det lett å bere fast med nordtelna. Andre av skallane kunne vere bratte som stueveggen mot sør, og då var det nok at dei trefte skallen så telna stoppa opp: "sørbåtane" kom etter med sørtelna og reidde forbi, og då var det gjort. Eg veit det var mange som brukte, viss dei var mødde med at seien stakk ned eller rente til sides for nøtene så dei berre fekk nokre få i kastet: Då tok dei ein sei og skar kverken over på han, så han blødde i notlinet - dei "gav nota blod". Det hadde dei god tru på. Det var også den trua at det var ikkje så nøye med reingjering av båten, om der vart ein blodflekk igjen hister og her innpå rekka og andre stader: "Du ska'kje spul' så voldelig hardt - han ska ju bi skjetten i måra og". Og kveita, ho sa det slik:

Den som meg brenn' han ska og meg kjenn', men den som meg bryt, han ska meg førtryt'.

Det vil seie at dei kunne godt hive kveiteauga på varmen, det gjorde ingen ting, men ho likte ikkje at dei braut beina på ho. Etter bandopptak med Sigurd Hansen, hausten 1974. Bøfjærding -84


Generelle notater: Barn - Arnljot Sverre Tøhaug

Tok over Arnljotsborg 28/44 i 1948.


Sigvard Andreas Hanssen og Alline Gerhardine Johanna Andrea Sivertsen




Ektemann Sigvard Andreas Hanssen

            Født: 28 Aug 1901 - Sørreisa, Troms
            Døpt: 
             Død: 28 Feb 1967 - Sørreisa, Troms
        Begravet: 1967 - Djupvågen, Sørreisa, Troms


             Far: Andreas Heitman Hansen (1867-1950)
             Mor: Sofie Arntine Johanna Stefanusdtr (1869-1935)


        Ekteskap: 28 Des 1927 - Sørreisa, Troms



Hustru Alline Gerhardine Johanna Andrea Sivertsen

            Født: 15 Jun 1905 - Lenvik, Troms
            Døpt: 5 Aug 1906
             Død: 21 Feb 1980 - Sørreisa, Troms
        Begravet: 1980 - Djupvågen, Sørreisa, Troms


Barn
1 M Andreas Severin Hanssen

            Født: 23 Sep 1930 - Sørreisa, Troms
            Døpt: 
             Død: 13 Feb 1992 - Sørreisa, Troms
        Begravet: 1992 - Djupvågen, Sørreisa, Troms
       Ektefelle: Nålevende




Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Nålevende
             Mor: Nålevende




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 19 Mar 2018 med Legacy 8.0 fra Millennia