Husk å sjekke primærkilder dersom du vil bruke mine data.
Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Gunvald Iversen (1915-1998)
             Mor: Nålevende




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Tryggve Andersen og Serine Regine Mikalsdtr Normann




Ektemann Tryggve Andersen

            Født: 27 Sep 1866 - Ringsaker, Hedemark
            Døpt: 
             Død: 10 Apr 1920 - Hadeland, Oppland
        Begravet: 
        Ekteskap: 1906



Hustru Serine Regine Mikalsdtr Normann

            Født: 29 Jul 1867 - Mårsund, Bø, Nordland
            Døpt: 
             Død: 14 Aug 1939 - Steinsland, Skånland, Troms
        Begravet: 


             Far: Mikal Eriksen Normann (1827-1871)
             Mor: Tina Amalie Kristoffersdtr Lockert (1844-1933)



 Annen ektefelle: Peder Martinus Johnsen - 1 Jan 1885 - Bø kirke, Bø, Nordland

Hendelser

• Yrke: forfatter.

• Faktisk dødssted: Harstad sykehus, Harstad, Troms.


Barn

Generelle notater: Ektemann - Tryggve Andersen

Tryggve Andersen ble født på garden Velt-Kindli på Ringsaker den 27. september i 1866 som ett av ti barn. Faren, Christen Andersen, var jurist og stammet fra en handelsmannsslekt i Halden. I 1855 var han blitt utnevnt til lensmann i Ringsaker. Moren, Antonette, var datter til Anders og Ellen Krogvig. Hun hadde vokst opp på garden Krogvig i Ringsaker.

Da Tryggve Andersen var ni år fikk faren stilling som fogd i Sunnhordland, og hele familien flyttet til fogdgården Hammerhaug på Tysnes i Hardanger. Her var det mindre med mennesker rundt familien enn på Ringsaker, men naturen var langt mektigere og gjorde sterkt inntrykk på den unge Tryggve Andersen. I Dagbog fra en sjøreise har han en kommentar til denne forflytningen: "Rart bevendt er det ikke med mig nu, men jeg gruer for at tænke på, hvad jeg vilde være blit til, om den overflytningen fra Hedemarken til Vestlandsfjordene ikke var skeet itide. Den vækket min natursans, og den er det, som hindrer mig i rent at bli vrag, den bærer endnu mennesket i mig opp gjennem tykt og tynt."

I 1878 begynte Tryggve Andersen og hans litt eldre bror Einar på Katedralskolen i Bergen. Det var i det hele på denne tida at han begynt å lese og det var visstnok her at Tryggve Andersens interesse for tysk romantikk ble vekket. I 1880 ble Tryggve Andersen konfirmert i Onarheim annekskirke, og i 1881 flyttet familien tilbake til Hedemarken, denne gangen til Hamar, hvor faren hadde fått stilling som fogd. På Hamar tok Tryggve Andersen studenteksamen i 1885.

Fra denne tida på Hamar i første delen av 1880-årene har vi en interessant karakteristikk av den unge Tryggve Andersen. Høsten 1883 ble nemlig den da 19 år gamle Nils Collett Vogt sendt fra Kristianian tiil Hamar for å ta avsluttende studentekamen der, "efterat jeg hadde gjort mig nokså umulig i Norges hovestad på grunn av min politikks ultraradikalisme", som han selv sier. Familien Andersen hadde bosatt seg på gården Holset, og her bodde også Collett Vogt det ene året han oppholdt seg på Hamar. Andersen og Collett Vogt fulgtes til og fra skolen, og de oppdaget ganske snart at de hadde felles interesser.Tryggve Andersen var ifølge Collett Vogt helt uinteressert i politikk. Våren 1884, da den politiske debatten raste rundt dem, presterte Andersen ikke å ha noe standpunkt i striden i det hele tatt. For ham var det helt likegyldig om Venstre vant."Fordyp dig i dig selv - der og ingen andre steder er nye verdner å erobre", repliserte Andersen til Collett Vogt.

Sine ideer hadde Tryggve Andersen særlig hentet blant forfatterne innenfor den tyske høgromantikken. Under den realistiske og naturalistiske diktningens virkelige høykonjunktur i Norge satt han altså og studerte hundre år gammel tysk-romantisk diktning. Her fant Andersen åndsbeslektede forfattere med den samme sans for det groteske og grufulle, for det trollske og det djevelbesatte som han hadde selv.

Etter at Tryggve Andersen hadde tatt studenteksemen i 1885, begynte han å studere filologi i Oslo. Samtidig som han fordypte seg i egyptologi, deltok han med liv og lyst i hovedstadens bohemliv. Andersen var aktiv i kulturdebatten, og sammen med blant andre Vilhelm Krag, Jens Thiis, Sigurd Bødker og Carl Nærup var Andersen blant dem som introduserte nyromantikken i Studentersamfunnet. På sin hybel i Wergelandsveien samlet Tryggve Andersen omkring seg de unge forfatterne i tida som næret den samme sympati som ham for den nyromantiske diktningen, og den samme aversjon mot realisme og tendensdiktning. I tillegg til de ovennevnte hørte forfattere og kunstnere som Gustav Vigeland, Nils Kjær, Thomas Krag, Sigbjørn Obstfelder og Christopher Brinchmann til denne gruppa.

I 1892 ble Tryggve Andersen bortvist fra universitetet for ett år, og han vendte aldri tilbake til universitetsstudiene. Etter bortvisningen fra universitetet, oppholdt han seg noen tid hos en bror i Mandal, og arbeidet på det som etter hvert skulle bli romanen Mot kveld. I 1893 dro Tryggve Andersen tilbake til Hamar og begynte å arbeide hos en annen bror som var konstituert i fogdembetet etter faren. De neste to-tre årene gjorde Andersen omfattende arkivstudier, samtidig som han reiste rundt på Hedmarksbygdene, særlig i Ringsaker, for å samle opplysninger og stoff til en roman fra Hedemarken. I 1895 publiserte Tryggve Andersen sin første fortelling "Den døde mann" i bladet Tidssignaler. Høsten samme året satt han på gården Kvisslien i Næroset og laget en første utforming av stoffet som skulle bli ancelliraaden. I 1896 hadde han manuskriptet til I Cancelliraadens Dage ferdig, og romanen ble utgitt året etter. Romanen fikk en svært god mottakelse, og fra den ene dagen til den andre ble Tryggve Andersen en av de mest kjente og ansette forfatterne i Norge.

I 1898 giftet Tryggve Andersen seg med Margrethe Schønberg, som var vokst opp i Kragerø. Sammen med sin kone dro Andersen ut på en lengere reise, først til Tyskland, siden til Island og Færøyene, før de bosatte seg i Danmark.Samme året utga Andersen en samling Digte, som nok vesentlig består av tekster som var blitt til adskillig tidligere. Perioden i Danmark ble svært vanskelig for den nystiftende familien. Paret fikk raskt to sønner, men Margrethe Schønberg og den eldste sønnen ble syk og døde av tuberkulose i 1901. Den gjenlevende sønnen, Hallstein, levde opp men bodde aldri med faren. Midt oppe i denne vanskelige tiden fikk Tryggve Andersen utgitt Mot kveld i 1900. For alle som hadde gledet seg over I Cancelliraadens Dage, ble denne nye romanene en skuffelse. Kritikken var i det store og hele negativ. For Tryggve Andersen var nok likevel stoffet i Mot kveld personlig nærmere enn stoffet i Cancelliraaden.

Etter den negative mottagelsen av Mot kveld, og etter at han mistet konen og den ene sønnen, var Tryggve Andersen langt nede både fysisk og psykisk. For å samle stoff til en planlagt sjøroman, og for å komme bort fra all ulykken som hadde rammet ham, ble han i 1902-03 med på en sjøreise som varte nesten ett helt år. Sjøromanen ble det ikke noe av, men dagboken Andersen førte under reisen, ble i 1923 utgitt av Anders Krogvig under tittelen Dagbog fra en sjøreise.

Fra 1901 hadde Tryggve Andersen bosatt seg i Kristiania. Et par år senere ble han for første gang presentert for Regine Normann, og de giftet seg i 1906. Det er mye som tyder på at de første årene Regine Normann og Tryggve Andersen var gift, var lykkelige år for dem begge. Mellom 1910 og 1913 gled ektefellene mer og mer fra hverandre, og de bodde i lange perioder hver for seg. Tryggve Andersen kunne være svært svingende i humøret, og hans epilepsi skal også ha forverret seg i denne perioden, samtidig som alkoholkonsumet økte. Økonomien var heller ikke den beste.

Sommeren 1912 traff Tryggve Andersen den 25 år yngre tyske forfatteren og oversetteren Margarethe Edith Tichauer (vanligvis bare kalt Grete) i Kristiania. De ble enige om å møtes på tuberkulosesanatoriet i Follebu i Gausdal den påfølgende høsten. I oktober 1913 ble Regine Normann og Tryggve Andersen skilt, og på det tidspunktet var Grete Tichauer allerede langt på vei med deres første barn. Tichauer og Andersen bodde det første de levde sammen i København, men flyttet i 1914 tilbake til Kristiania. Da hadde paret fått sitt første barn, Gerd, og Grete Tichauer var på vei med nummer, som fikk navnet Ursula. I årene 1914 - 1918 bodde familien på Hvalstad i Asker, ikke langt fra forfattervenner som Arne Garborg, Johan Bojer og Ronald Fangen. De siste årene Tryggve Andersen levde ble tunge på alle måter. Han var sengeliggende i langer perioder på grunn av tuberkulosen, og han hadde konstante pengesorger. I 1918 flyttet familien Andersen til Hadeland, først til Helmen gård nær Granavolden, siden til gården Sjo ved Søsterkirkene. Her døde Tryggve Andersen den 10. april 1920, i det samme huset som Aasmund Olavsson Vinje døde temmelig nøyaktig 50 år tidligere.


Generelle notater: Hustru - Serine Regine Mikalsdtr Normann

Regine Normann vokste opp i små kår. Hennes far døde da hun var 4 år og straks etter ble hun satt bort til fremmede. Heller ikke her hadde hun det godt og hele miljøet var trangt. I hennes fortelling "Bortsat" finner man adskilling selvbiografisk stoff fra denne tiden. 18 år gammel ble hun gift med den 21 år eldre Peder Johnsen, men i 27 års alderen lyktes det henne å rive seg løs fra de hjemlige forhold og komme seg til Kristiania (Oslo). Her gikk hun på Olaf Bergs høyere lærindeskole og tok eksamen der i 1897. Fra 1898 var hun vikar ved Kristiania folkeskole. Fra 1901 fast ansatt ved Sofienberg skole. Her nedla hun et livs oppofrende og inspirerende arbeid og ble særlig berømt for sine eventyrtimer. Hun tok avskjed som lærerinne i 1932. Allerede før Normann kom til hovedstaden hadde hun syslet med litterære planer, og hadde også med seg dit det meste av en fortelling. Hun hadde tidlig klart for seg hva hun ville skrive - det skulle være et "folkelivsbillede nordfra". En særlig vanskelighet var språkproblemet. I minneskriftet om Hans E. Kinck gir hun selv uttrykk for det; "- i ti år strevet jeg med å gjøre riksmålet, slik det den gang lærtes ved skolene her i Oslo, til ett med meg selv" Hennes språk ble et enkelt, muntlig, dialektfarget bokmål. Hun har tidlig fått impulser fra Kinck og Tryggve Andersen. I 1905 kom så hennes "folkelivsbillede nordfra" med "Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær" I den vesle boken som mange mener er blant hennes beste finner vi konsentrert mye av det stoff som senere skulle få bredere behandling i den parten av produksjonen hennes som kunstnerisk ansees som mest verdifull. Det er en klar og levende skildring av fattige mennesker uten sentimentalitet, heller med små innslag av en barsk humor. Her finner vi også nordlandsmystikken, som hos Normann ikke er noen romantisk naturbesjeling, eller stemningsmaleri, men en håndfast overtro med alt det tradisjonelle apparat som Normann behandler med suveren sikkerhet. "Bortsat" og "Stengt" er i stoff og stil nært knyttet til "Krabvaag", mens "Barnets tjenere" og "Faafængt" er problemromaner som behandler lærerinnens særlige vilkår som menneske. Regine Normann vender tilbake til Nordland med de to historiske romanene "Dengang-" og "Eiler Hundevart". Bøkene er fylt med eventyr og sagnstoff. "Min hvite gut" er en samling skisser hvor Normann har nyttet den særlige formen vi kjenner fra "Havørnens nabo" i sin undervisning i religion. Det har gjort de bibelske fortellingene ualminnelig nære og levende for barna. Normann skrev også eventyr og sagn. Bøkene "Eventyr", "Nye eventyr", "Nordlandsnatt" og "Det gråner mot høst" viser hennes uvanlig sikre forteller-evne. Regine Normanns største originalitet ligger i hennes realistisk-mystiske sans. Hun ser Draug og Gjengangere, hører vetter varsle og tror på finnegan og magi. Det er vel i særdeleshet disse fortellingene som i dag er mest kjente. Andre Bjerke har uttrykt : "Ytterst få i dette århundre har kunnet dikte virkelige eventyr. Sant å si kan jeg bare komme på tre : Rudyard Kipling, Selma Lagerlöf og Regine Normann" Sagnene har hun satt inn i rammefortellinger etter Asbjørnsen og Moes mønster. Det meste og beste av Normanns produksjon har sitt stoff nordfra. Hyppige besøk i hjemegnen holdt kontakten med mennesker og natur ved like, og i juni 1939 flyttet hun nordover, men bare ett par måneder etter døde hun. Ved sin venninnes død skrev Sigrid Undset :

" I sin kunst gav hun husly til hele Nordland - menneskene der oppe, de som levet stengt inne i de fattige avbygder og de som bodde på de store gårdene ved sjøen , finnene langs stranden og fra fjellet. Gjestfritt tok hun inn til seg de levende og døde, forfedrene på kirkegården og sjølikene fra havet, draug og troll og spøkeri og engler og helgener, Petter Dass og han Meisk, og dyra på land og sjø"

Bibliografi: Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær, 1905 Bortsat 1906 Stængt 1908 Barnets tjenere 1910 Faafængt 1911 Dengang- 1912 Eiler Hundevart 1913 Riket som kommer 1915 Den graa kat og den sorte. Fortælling for gutter og piker, 1916 Til guttene mine ute i den vide, vide verden 1916 Berit Ursin 1917 Havørnens nabo 1921 Min hvite gut og andre fortællinger, 1922 Eventyr, 1925* Nye eventyr, 1926* Nordlandsnatt 1927 Det gråner mot høst. Nordlandssagn, 1930 Usynlig selskap 1934

* Utgitt samlet som i 1967.


Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Kristian Sofus Dankertsen (1913-2004)
             Mor: Nålevende


        Ekteskap: 

 Annen ektefelle: Nålevende



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Per Ferdinand Waaler og Turid Evelyn Øvergaard Andersen




Ektemann Per Ferdinand Waaler

            Født: 10 Apr 1922 - Oslo
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Georg Henrik Magnus Waaler (1895-1982)
             Mor: Sophie Amalie Koller (1896-1976)


        Ekteskap: 5 Mar 1955 - Oslo

 Annen ektefelle: Nålevende



Hustru Turid Evelyn Øvergaard Andersen

            Født: 24 Feb 1928 - Oslo
            Døpt: 
             Død: 18 Aug 1999 - Oslo
        Begravet: 


Barn
1 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


2 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende




Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Alfred Sjønning Andersen (1922-2010)
             Mor: Dagny Pauline Klausine Pedersen (1925-2001)




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



2 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Skjalg Arnulf Pettersen og Nålevende




Ektemann Skjalg Arnulf Pettersen

            Født: 23 Okt 1941 - Straume, Bø, Nordland
            Døpt: 
             Død: 26 Jun 2002 - Sortland, Nordland
        Begravet: 2002 - Jarfjord, Sør-Varanger, Finnmark


             Far: Bjarne Pettersen (1912-1991)
             Mor: Magda Hanssen (1917-2000)


        Ekteskap: 

 Annen ektefelle: Nålevende

Hendelser

• Yrke: selger og disponent.

• Begravelsesermoni: 2 Jul 2002, Sortland kirke, Sortland, Nordland.




Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


Barn
1 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


2 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende
       Ektefelle: Nålevende


3 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende
       Ektefelle: Nålevende




Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Johan Anton Ballari (1906-1966)
             Mor: Berit Elisabeth Andersdtr Svineng (1914-1991)


        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



2 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



3 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



4 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Nikolai Henning Andersen (1897-1975)
             Mor: Elvida Nikoline Ellingsdtr (1899-1981)




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



2 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



3 M Ståle Gjelsten

            Født: 19 Mai 1962
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



4 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



5 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



6 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Bjarne Andreas Bjørkmo (1906-1990)
             Mor: Sofie Oline Nilsen (1911-1982)


        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Waldemar Eilif Andersen (1920-2006)
             Mor: Magda Petrine Oline Hansen (1922-2008)




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


2 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende


3 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 
       Ektefelle: Nålevende




Nålevende og Nålevende




Ektemann Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Ditlev Efraim Hansen (1896-1971)
             Mor: Antonette Terese Oleanna Pedersdtr (1890-1977)


        Ekteskap: 



Hustru Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 


             Far: Kaurin Dahl Andersen (1901-1934)
             Mor: Ingeborg Karoline Hansen (1904-      )




Barn
1 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



2 K Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 



3 M Nålevende (detaljer er holdt tilbake)

            Født: 
            Døpt: 
             Død: 
        Begravet: 





Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 19 Mar 2018 med Legacy 8.0 fra Millennia